Blåskjell

Biologi, dyrking og høsting

Blåskjell er et bløtdyr som lever på 0–10 meters dybde. De finnes langs hele kysten, ofte i store mengder som belter i fjæra eller et stykke inn i fjordene.

Blåskjellene gyter vanligvis mellom april og juni, avhengig av landsdel, når vanntemperaturen er mellom 8–10 °C. De befruktede eggene utvikler seg til larver som svømmer fritt i ca. en måned inntil de fester seg på overflater på stein, fjell, båter og fortøyninger. Blåskjell fester seg til underlaget ved hjelp av tråder (byssustråder) som skilles ut fra foten, og de kan senere flytte seg ved å strekke nye tråder. De lever av planteplankton.

Blåskjell dyrkes på såkalte bøyestrekk – vannrette systemer av tauverk som holdes oppe av bøyer – og fra disse linene henger tau eller bånd der blåskjellene kan feste seg. Larver som driver med vannmassene fester seg til båndene og vokser til salgbare blåskjell i løpet av 1–2 år. Uttynning av skjellene og høsting, sortering og fjerning av byssustråder gjøres maskinelt på høstebåtene eller på mottakene.

Fritidshøsting er vanlig, og mange plukker gjerne skjell for hånd for å ta med hjem eller koke på bål på stranda. Noe høsting gjøres også med grabb fra båt på gode blåskjellbanker.

Andre navn

Anvendelse

Blåskjell blir vanligvis dampet, og kan spises naturell eller med variert tilbehør. De kokte skjellene kan gratineres, tilberedes som egne retter eller som tilbehør til andre retter. Blåskjell kan også serveres rå på samme måte som østers. Husk å sjekke om det er trygt å spise blåskjell.