Sei

Fisken/fisket

Sei er en torskefisk som lever fra havoverflaten ned til 300 meters dybde. Den er en stimfisk som kan samle seg i store mengder der det er godt med mat. Den livnærer seg av småfisk som sild og brisling.

Seien blir kjønnsmoden i 5–6-årsalderen og gyter i perioden januar–mai på kystbankene fra Lofoten og sørover til Nordsjøen. Yngelen driver passivt nordover med kyststrømmene, og småsei viser seg om våren på Sør- og Vestlandet og så sent som i august ved kysten av Finnmark. Seien foretar lange vandringer fra nærings- og oppvekstområdene til gytefeltene.

Seibestanden i norske farvann deles gjerne i to – en bestand nord for og en bestand sør for 62° N. Begge bestandene har holdt seg på et noenlunde stabilt nivå.

Andre navn

Lokalt

kot / kod / seikod (sei-yngel), mort / palemort (sei-yngel), småmort (inntil 10 cm), grønnspor(d) (12-25 cm, Lavangen i Troms), stormort (inntil 25 cm), pale (ungsei), dill / dillje (småsei), småsei (opptil 1kg),kylving-sei (større enne småsei) mort (1-2 kg), høling (opptil 2 kg) (Nordmøre), stabbsei / stabbesei (1-3 kg Lavangen), kjøvel (1,5 - 3,0 kg), klakkesei (2-5 kg), snadd (sei i mellomklassen), rispingsei, risingsei (storsei), storsei (over 2 kg, over 4-5 kg), sáidi

Anvendelse

Sei selges fersk som filet eller hel fisk, frossen filet eller som klippfisk/tørrfisk. Sei kan stekes, kokes og grilles. Den egner seg godt til fiskemat, for eksempel grove seikarbonader.