Kveite

Fisken/fisket

Kveita er den største av alle flyndrefiskene, med øynene på den grå siden og hvit blindside. Som ung finnes den ved kysten og på relativt grunt vann, mens store kveiter vanligvis holder til på 300–2000 meters dyp. Føden består av fisk som kveita jager langs bunnen. Kveita foretar lange vandringer i sin jakt etter mat, gjerne over 1000 km. Hunnen kan bli 50 år gammel og hannen ca. 30 år. Viktige gyteområder ved siden av norskekysten er Færøyene, på ryggen mellom Grønland, Island og Skottland, i Danskestredet, Davisstredet og på bankene ved Newfoundland. Etter mange års forsknings- og utviklingsarbeid, er kveita etablert som oppdrettsart.

Andre navn

Lokalt

abbeluna, balda, balddis, balduska, bladet, dronninga, flaket, flatfesken, flatkjelle, frua, gudefisk, gudsfesk, hellebarn, hellefisk, helleflyndre, ho sjølv, jomfrua, kveitban (opptil 5 kg), lappa, lokket, mevor, prinsessa, skeivkjefta, skjerfa, skjerkja, spjeld, storkveite, styving

Anvendelse

Kveite selges fersk eller frossen i skiver, filet eller som hel fisk. Med økt tilgang på oppdrettskveite vil tilførselen av fersk kveite bli jevn hele året. Kveite er svært anvendelig og kan stekes, kokes og grilles. Den har hvitt og delikat kjøtt, og er dronningen blant fiskene – den selvskrevne festfisken.